Aasgaard, Trygve (Red.) (2006). Musikk og helse. Oslo: J. W. Cappelen.
Musikk og helse blir promotert som en samling tekster av ulike bidragsytere som ønsker å gi et innblikk i hvordan musikkaktiviteter på ulikt vis kan fremme helse hos folk. Boka henvender seg til studenter og folk i feltet innen fag som musikk, musikkterapi, sykepleie, medisin, de ulike helsefagene, pedagogikk og spesialpedagogikk. Jeg vil likevel påstå at boka først og fremst er rettet mot folk som på en eller annen måte er interessert i musikkterapi, enten som nysgjerrige uinnvidde, eller innvidde studenter, praktikere eller mottakere.
Det som slår meg mest som leser er hvor spennende og mangfoldig faget musikkterapi er. I løpet av knappe 230 sider har jeg rukket å bli kjent med helseperspektivet til pionerene innen norsk musikkterapi, Even Ruud og Brynjulf Stige. Deres to bidrag har et sterkt slektskap i sin sosiologiske tilnærming til musikkterapien, og er alene verdt innvesteringen av boka. Ingen kan som Ruud, i poetiske og metaforiske vendinger, gi oss svar på hvorfor musikk spiller en så sentral rolle i en helsesammenheng. Her går innsikt og kunnskap hånd i hånd. Stige gir en kort og konsis innføring i lokalsamfunnet som arena for musikkterapeutisk praksis, hvor også ulike konkrete eksempel blir trukket frem for å belyse temaet. Dette blir igjen sett i sammenheng med begrepet samfunnsmusikkterapi, forstått som et “gryande fagområde med fokus på musikk, felleskap, helse og samfunn”. En av konklusjonene i kapitelet er at musikk er et sosialt felt, og at musikkterapeuten må søke å finne sin plass i dette feltet ved å være der man kan være til mest nytte for de som trenger det mest. En erklæring mitt rødglødende hjerte underskriver mer enn gjerne.
Med mange ulike bidragsytere, 11 til sammen, vil naturligvis faren for et viss kvalitetsmessig sprik være stor. Noen kan være gode teoretikere, mens andre er gode praktikere. Det er ikke nødvendigvis slik at et spennende praksisfelt gir den mest spenstige fagbokteksten. Ekstra gledelig er det derfor å kunne meddele at denne delen av boka fungerer svært tilfredsstillende. Spesielt vil jeg trekke frem Gro Trondalen sitt kapittel om musikkterapi med unge mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser. Teori om spiseforstyrrelse, musikkterapi og utviklingspsykologiske begreper blir levende og troverdig sett i sammenheng med det direkte klientarbeidet. Trondalen har også en innsiktsfull gjennomgang av musikkterapiens historie i samme bok.
Trygve Aasgard sitt kapittel om musikk med barn på sykehus er et praksisrelatert arbeid der du nærmest kan kjenne musikkterapeutens nærhet og inntoning gjennom det skrevne ord. Aasgard står som redaktør og skal ha honnør for både utvalg og innføring til de ulike delene av boka. Han har i tillegg et innholdsrikt kapittel om samarbeidet mellom musikkterapi og andre helseprofesjoner, et område han spår vil øke de kommende årene.
Bente Mari Mortensen og Venja Ruud Nilsen inviterer oss inn i prosjektet musikk i fengsel og frihet ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt – et fengsel for kvinnelige innsatte. Deres banebrytende arbeid har vært en direkte årsak til at musikktilbud i norske fengsler har hatt en kraftig ekspansjon de siste årene. Man er ikke lenger langt unna å ha musikk i fengsel og frihet med som en fast utgiftspost på statsbudsjettet, noe som sett med samfunnsøkonomiske briller hadde vært en ren gullgruve.
Hans Petter Solli gir oss en innføring i arbeidet med musikkgrupper på psykiatriske sykehus. Vi får innblikk i praksishverdagen, og får vite litt om mål og innhold. Dessuten får vi gode råd både i forhold til viktige praktiske ting, og hva som finnes om temaet i forskningens verden.
Eldre har også fått sine kapitel. Tone Sæther Kvamme skriver om musikk med eldre, hovedsakelig om aldersdemens. Gjennom å vise til forskning og eksempler fra praksis blir det musikkterapeutiske arbeidets dokumenterte virkning på områder som fysiske funksjoner og kognitive funksjoner vist. Dessuten viser det musikkens kraft når det gjelder psykososiale forhold. Lærerikt og matnyttig er også hennes skisse av et opplegg for musikkgrupper med pasienter med demenssykdommer.
En noe annen vinkling har Audun Myskja. Han presenterer to prosjekter fra eldreomsorgen hvor bruk av musikk (både passiv og aktiv) og musikkterapi blir betraktet som en metode for å supplere den medisinske behandlingen. Man kan kanskje stille seg spørsmålet om ikke musikkterapi innen eldreomsorgen kan stå på egne ben, som en selvstendig fullgod behandling. Uansett viser kapitelet til Myskja at det er behov for mer forskning innen dette spennende feltet.
Sosiolog Kari Bjerke Batt-Rawden gir oss innblikk i et forskningsprosjekt om bruk av musikk i samhandling med menn og kvinner med livsstilsrelaterte diagnoser og sykdommer. Hun har gitt følgende velklingende navn på kapittelet sitt: “Musikk – en nøkkel til indre skattekamre? Etter å ha lest noen av forskningsresultatene og sett noen av svarene til intervjuobjektene, føles det fristende å foreslå at spørsmålstegnet bak tittelen fjernes. Rawden bruker bevisst lytting og utvelging av cd-musikk som innfallsport til skattekamrene. Intervjuobjektene får presentert CD som introduksjonsgave, og får senere hjemmelekse å velge egne musikkstykker til en innsamlings CD. CD-er er i prosjektet en metode for samhandling og samspill. Jeg får umiddelbart assosiasjoner til ordene “musicking” og empowerment når jeg leser om Rawdens prosjekt. Det handler mye om å ta musikken tilbake til folket og gi dem selvråderetten over eget liv
Rudy Garred er den eneste av bidragsyterne som har viet et kapitel til mennesker med psykisk utviklingshemning. Litt underlig kanskje, med tanke på at det i Norge tross alt er denne klientgruppen flest musikkterapeuter arbeider med. Garred bruker et case som bakgrunn for å beskrive noe av essensen med musikk og spesialpedagogikk. Måten han understreker musikkens egne iboende kraft og mulighet (musikken som musikk), oppleves både som interessant og sant. En viktig påminning for både lekt og lærd.
Avslutningsvis vil jeg si at boka gir et fint innblikk i musikkterapien i Norge slik den fortoner seg i dag. Den gir en kortfattet innføring i sentrale begreper og områder innen faget, og kan for mange bli et første skritt på veien til fordypning og videre innsikt.